Fant ett notat jeg skrev den 21. april 2007, etter at jeg hadde vært to uker i Kenya og Tanzania! Syntes det kunne reproduseres her.
Æsj, selvaktualiseringHm. For en uke siden var jeg på besøk i et barnehjem i Nairobi. EN uke! Og det virker allerede som om det var i fjor. Jeg blir stadig like overrasket over hvordan livet bare går videre og videre. Hverdagen inntreffer like snikende som brutal, og likegyldigheten etser seg inn i min tanke fortere enn jeg får sagt Afrika. Afrika! Derja. Skulle nesten likt å vite hvordan det ville være å ha problemene fokusert rundt eksterne framfor interne ting; 'kan jeg spise' framfor 'hva skal jeg spise' i dag? 'Vær på vakt for korrupt politi' framfor 'sukk, ingen liker meg'. Akk, all denne luksusen med å bo i et rikt og selvaktualiserende land gjør meg litt kvalm; vær deg selv nok! Jeg har i grunn ikke så lyst til å være meg selv nok! Jeg er jo så liten, det blir som å bry seg om en loppe.
Likevel mangler jeg 'overskuddet' til å ta meg av de menneskene rundt meg. Være den som sender en melding og spør om det går bra, eller ofrer en liten time til den personen jeg vet ville satt ekstra pris på det. Æsj, kan jeg ikke krype nedover igjen på Maslows stige? Eller kanskje jeg bare skal flytte til Afrika og bo i ett blikkhus? Det verste er vel at jeg faktisk klager over å ha det så bra...
