søndag 16. mai 2010
tirsdag 11. mai 2010
Æsj, selvaktualisering
Fant ett notat jeg skrev den 21. april 2007, etter at jeg hadde vært to uker i Kenya og Tanzania! Syntes det kunne reproduseres her.
Æsj, selvaktualisering
Hm. For en uke siden var jeg på besøk i et barnehjem i Nairobi. EN uke! Og det virker allerede som om det var i fjor. Jeg blir stadig like overrasket over hvordan livet bare går videre og videre. Hverdagen inntreffer like snikende som brutal, og likegyldigheten etser seg inn i min tanke fortere enn jeg får sagt Afrika. Afrika! Derja. Skulle nesten likt å vite hvordan det ville være å ha problemene fokusert rundt eksterne framfor interne ting; 'kan jeg spise' framfor 'hva skal jeg spise' i dag? 'Vær på vakt for korrupt politi' framfor 'sukk, ingen liker meg'. Akk, all denne luksusen med å bo i et rikt og selvaktualiserende land gjør meg litt kvalm; vær deg selv nok! Jeg har i grunn ikke så lyst til å være meg selv nok! Jeg er jo så liten, det blir som å bry seg om en loppe.
Likevel mangler jeg 'overskuddet' til å ta meg av de menneskene rundt meg. Være den som sender en melding og spør om det går bra, eller ofrer en liten time til den personen jeg vet ville satt ekstra pris på det. Æsj, kan jeg ikke krype nedover igjen på Maslows stige? Eller kanskje jeg bare skal flytte til Afrika og bo i ett blikkhus? Det verste er vel at jeg faktisk klager over å ha det så bra...
Æsj, selvaktualisering
Hm. For en uke siden var jeg på besøk i et barnehjem i Nairobi. EN uke! Og det virker allerede som om det var i fjor. Jeg blir stadig like overrasket over hvordan livet bare går videre og videre. Hverdagen inntreffer like snikende som brutal, og likegyldigheten etser seg inn i min tanke fortere enn jeg får sagt Afrika. Afrika! Derja. Skulle nesten likt å vite hvordan det ville være å ha problemene fokusert rundt eksterne framfor interne ting; 'kan jeg spise' framfor 'hva skal jeg spise' i dag? 'Vær på vakt for korrupt politi' framfor 'sukk, ingen liker meg'. Akk, all denne luksusen med å bo i et rikt og selvaktualiserende land gjør meg litt kvalm; vær deg selv nok! Jeg har i grunn ikke så lyst til å være meg selv nok! Jeg er jo så liten, det blir som å bry seg om en loppe.
Likevel mangler jeg 'overskuddet' til å ta meg av de menneskene rundt meg. Være den som sender en melding og spør om det går bra, eller ofrer en liten time til den personen jeg vet ville satt ekstra pris på det. Æsj, kan jeg ikke krype nedover igjen på Maslows stige? Eller kanskje jeg bare skal flytte til Afrika og bo i ett blikkhus? Det verste er vel at jeg faktisk klager over å ha det så bra...
fredag 7. mai 2010
torsdag 29. april 2010
Eksamen
Å stange hodet i bordet.
Å ha vondt i ryggen på grunn av lame sittestilling.
Å ha verkende fingre etter alt for mye typing på komputeren.
Å ha fått gjort temmelig mye husarbeid.
Å føle at ti sider plutselig vokste seg veldig store.
Eksamen er eksamen. Samme hvor kjekt det er med kunsthistorie...
Å ha vondt i ryggen på grunn av lame sittestilling.
Å ha verkende fingre etter alt for mye typing på komputeren.
Å ha fått gjort temmelig mye husarbeid.
Å føle at ti sider plutselig vokste seg veldig store.
Eksamen er eksamen. Samme hvor kjekt det er med kunsthistorie...
onsdag 21. april 2010
Dreamer
lørdag 17. april 2010
Om jeg fikk leve ett liv til
Fant et nydelig lite dikt i ett reklamehefte jeg fikk i går! Det er skrevet av Nadine Stair, 85 år, og det var virkelig til ettertanke. Håper jeg ikke kommer i trøbbel for å reprodusere uten å ha spurt om lov først... Det var bare så innmari fint at jeg ville dele det ASAP!
Om jeg fikk leve ett liv til
Om jeg fikk leve ett liv til -
Da skulle jeg gjøre flere feil neste gang.
Jeg skulle koble av mer, og være mykere.
Jeg skulle være dummere enn jeg har vært på denne reisen.
Jeg skulle ta saker og ting mindre alvorlig.
Jeg skulle våge å ta flere sjanser,
bestige fler fjell og svømme i flere sjøer.
Jeg skulle spise mer is og færre poteter.
Jeg kunne kanskje ha flere virkelige bekymringer,
men jeg skulle ha færre innbilte.
Du forstår... jeg er sånt menneske
som lever forsiktig
Og sunt time etter time, dag etter dag.
Å, visst har jeg hatt mine fine stunder, om jeg
fikk gjøre det om igjen skulle jeg forsøke å bare ha
stunder. Den ene stunden etter den andre
- istedenfor å leve så mange år i forveien.
Jeg er en sånn person som aldri går noen steder
uten termometer, varmtvannsflaske, regnkappe
eller fallskjerm.
Om jeg fikk leve en gang til,
skullle jeg pakket mindre i vesken.
Om jeg fikk leve en gang til skulle jeg begynne
å gå barføtt tidligere om våren
- og fortsette med det lengre inn i høsten.
Jeg skulle danse mer, kjøre mer karusell,
- og jeg skulle plukke flere tusenfryd
Takk, Nadine Stair!
Om jeg fikk leve ett liv til
Om jeg fikk leve ett liv til -
Da skulle jeg gjøre flere feil neste gang.
Jeg skulle koble av mer, og være mykere.
Jeg skulle være dummere enn jeg har vært på denne reisen.
Jeg skulle ta saker og ting mindre alvorlig.
Jeg skulle våge å ta flere sjanser,
bestige fler fjell og svømme i flere sjøer.
Jeg skulle spise mer is og færre poteter.
Jeg kunne kanskje ha flere virkelige bekymringer,
men jeg skulle ha færre innbilte.
Du forstår... jeg er sånt menneske
som lever forsiktig
Og sunt time etter time, dag etter dag.
Å, visst har jeg hatt mine fine stunder, om jeg
fikk gjøre det om igjen skulle jeg forsøke å bare ha
stunder. Den ene stunden etter den andre
- istedenfor å leve så mange år i forveien.
Jeg er en sånn person som aldri går noen steder
uten termometer, varmtvannsflaske, regnkappe
eller fallskjerm.
Om jeg fikk leve en gang til,
skullle jeg pakket mindre i vesken.
Om jeg fikk leve en gang til skulle jeg begynne
å gå barføtt tidligere om våren
- og fortsette med det lengre inn i høsten.
Jeg skulle danse mer, kjøre mer karusell,
- og jeg skulle plukke flere tusenfryd
Takk, Nadine Stair!
onsdag 14. april 2010
Puerto de Mogán
I've just returned to Bergen from my Easter-holidays! I've been here and there, but the one there I would like to describe this morning is Puerto de Mogán . It's a lovely little village on the south-east coast of Gran Canaria (Yes, I have been chartering!! My sister and me, and all the older people who seek the tranquility and the sun, one week in Gran Canaraia... Hahaha!)

The landscape is not really beautiful; rocky, red-ish mountains, hardly any vegetation. It feels a bit like being on the moon! Vulcanic island and all, you know... What I find quite fascinating is, however, that they build, practically glue, roads to these mountainsides! And all day long you can hear busses and trailers hooping to warn other cars and motorbikes about their turning the bend... *moop moooop*!!

There are some plants. They grow bananas, for example! And they have a strange bird of paradise flower. This is very exotic to me, since we normally only see them in flowershops here in Norway...
The sky is this blue
The landscape is not really beautiful; rocky, red-ish mountains, hardly any vegetation. It feels a bit like being on the moon! Vulcanic island and all, you know... What I find quite fascinating is, however, that they build, practically glue, roads to these mountainsides! And all day long you can hear busses and trailers hooping to warn other cars and motorbikes about their turning the bend... *moop moooop*!!
There are some plants. They grow bananas, for example! And they have a strange bird of paradise flower. This is very exotic to me, since we normally only see them in flowershops here in Norway...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
