tirsdag 11. mai 2010

Æsj, selvaktualisering

Fant ett notat jeg skrev den 21. april 2007, etter at jeg hadde vært to uker i Kenya og Tanzania! Syntes det kunne reproduseres her.

Æsj, selvaktualisering

Hm. For en uke siden var jeg på besøk i et barnehjem i Nairobi. EN uke! Og det virker allerede som om det var i fjor. Jeg blir stadig like overrasket over hvordan livet bare går videre og videre. Hverdagen inntreffer like snikende som brutal, og likegyldigheten etser seg inn i min tanke fortere enn jeg får sagt Afrika. Afrika! Derja. Skulle nesten likt å vite hvordan det ville være å ha problemene fokusert rundt eksterne framfor interne ting; 'kan jeg spise' framfor 'hva skal jeg spise' i dag? 'Vær på vakt for korrupt politi' framfor 'sukk, ingen liker meg'. Akk, all denne luksusen med å bo i et rikt og selvaktualiserende land gjør meg litt kvalm; vær deg selv nok! Jeg har i grunn ikke så lyst til å være meg selv nok! Jeg er jo så liten, det blir som å bry seg om en loppe.

Likevel mangler jeg 'overskuddet' til å ta meg av de menneskene rundt meg. Være den som sender en melding og spør om det går bra, eller ofrer en liten time til den personen jeg vet ville satt ekstra pris på det. Æsj, kan jeg ikke krype nedover igjen på Maslows stige? Eller kanskje jeg bare skal flytte til Afrika og bo i ett blikkhus? Det verste er vel at jeg faktisk klager over å ha det så bra...

4 kommentarer:

Anonym sa...

Interssant tema.

Tror alle mennesker er egoister fra fødselen av. Spedbarnet fokuserer 100% på egne behov. Ganske naturlig siden spedbarnet ikke evner å yte noe uansett.

Jeg tror den samme grunnleggende egoismen er tilstede hele livet. Alle har en trang til å i stor grad prioritere sin egen livstilfredshet. Mennesker som er veldig hjelpsomme og omtenksomme motiveres til disse handlingene fordi det føles godt å være til nytte og hjelpe for andre. Dermed kan man kalle dette en form for indirekte egoisme.

Men selvsagt, all honør til de som er veldig snille og hjelpsomme. Direkte egosime skader personen selv og andre, mens det jeg kaller indirekte egosime funker vanligvis bra for alle parter.

Behovet for selvaktualisering tror jeg er en sentral drivkraft som gir livet mening. Men det er mulig selvaktualisering kan være totalt forskjellig fra person til person. Noen har et stort behov for oppmerksomhet, ønsker å bli toppledere, superstjerner osv. Andre ønsker et mest mulig harmomisk trygt og stabilt liv, uavhengig av hvor de befinner seg på behovspyramiden. Jeg tror ikke det er noe galt i noen av disse behovene fordi uansett hvilke behov man har er det mulig å tilpasse seg forskjellige situasjoner og mennesker til eget og andre personers beste. For eksempel en personen som har svært stort behov for oppmerksomhet kan justere dette i en sosial setting ved å la andre slippe til endel også og ikke ta mer plass enn det andre setter pris på. Desto mer underholdende, interessant, attraktiv og respektert personen er, desto mer plass kan personen tillate seg å ta uten at andre reagerer negativt.

Det som både er litt synd (men også til tider bra) er at man blir ikke særlig mer livstilfreds av å klatre på behovspyramiden. Mange tenker ofte slik: "Hvis jeg bare oppnår dette vil livet være helt supert" Og når man har oppnådd det føles alt bra i noen timer, kanskje noen dager, men det tar ikke lang tid før livstilfredsheten er omtrent tilbake til utgangspunktet.

Jeg tror den livstilfredsheten man føler i øyeblikket er basert hjernekjemien (nivåer av serotonin, dopamin og endorfiner). Denne hjernekjemien kan bli svinge like mye om man har nådd målet om å bli en superstjerne versus en "taper" langt nede på behovspyramiden, evenutelt en personen som har hatt stor glede av å ofre livet sitt for fattige barn i afrika.

Når det er sagt tror jeg det er en viss sammenheng mellom selvaktualisering og livstilfredshet, men langt mindre enn det vi håpet på.

Thomas N.

Cathie sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Cathie sa...

Takk for interessant innspill!

Kunne sagt mye, men jeg sier dette;

Jeg er enig i at det sjelden er en sammenheng mellom 'trinn' på Maslowpyramiden og hvor fornøyd (lykkelig??) man er. Mye vil ha mer, gresset er grønnere ett annet sted osv. Vi klager fordi vi kan, og det ser ut til at vi har det i oss alltid å ønske å ha det bedre enn status quo.

Så får vi kanskje søke etter å finne noe som gir mening, noe som gjør oss glad her og nå, i stedet for å skulle samle opp til noe stort en gang langt borte i fremtiden (for det går strengt tatt ikke an å samle opp lykke, ei heller i kjemikalier. Det går så fort over..).

Carpe diem og bla bla!

I Belong To Jesus sa...

Takk for et fint innlegg.

Gratulerer deg med dagen forresten!!

Tror du virkelig er inne på noe når du viser til det å finne mening i tilværelsen.

Selv har jeg funnet håp og mening i troen på Jesus! Jeg klarer bare ikke å akseptere at vi mennesker er skapt av rene tilfeldigheter og at hver enkelt av våre live er kun en dråpe i en evighet.

Her er et sitat jeg opplever som treffende:

If I find in myself a desire which no experience in this world can satisfy, the most probable explanation is that I was made for another world.
- C.S. Lewis

Det var ihvertfall noen av mine tanker, passet kanskje ikke inn, men jeg hadde det på hjertet:-)

Ha en fantastisk kveld videre!